Systemet består av en fødetank med to lufttilførsler (for fluidisering og transport), vertikalt transportrør, og en mottakstank. For å øke strømningen av luft-faststoffblandingen i fødesonen, er pulveret i fødetanken fluidisert. Transportluft kommer inn i bunnen av fødetanken gjennom en dyse, som ligger under innløpet til det vertikale transportrøret. Luftstrømmens høye hastighet tiltrekker seg faststoffet og transporterer det gjennom transportrøret til mottakstanken. I industrielle anvendelser brukes vertikale luftrenner vanligvis i en kontinuerlig modus, der faststoffer blir kontinuerlig matet inn i fødetanken for å opprettholde det hydrostatiske trykket av det fluidiserte badet. Jo høyere det hydrostatiske trykket er, jo mer tørrstoff medtas til transportrøret, og dermed høyere transportkapasitet.Transportkapasiteter opptil 800 tonn pr. time i vertikale lluftrenner på mer enn 100 meter, er oppnådd i industrielle innstillinger.

Noen av fordelene ved bruk av vertikal luftrenne er:

• Støvfrie arbeidsforhold
• Trenger liten plass
• Få bevegelige deler
• Lite vedlikehold
• Enkel drift

Utstyr

En 4 m høy vertikal luftrenne er bygget i Avdeling POSTEC for eksperimentelle forsøk. Føde- og mottakstanken har en kapasitet på ca. 100 L og diameteren på transportrøret er ca. 4 cm.

Forskning

Vår forskning tar sikte på å bedre forståelsen av fenomener som finner sted under pneumatisk transport av faste partikler i en vertikal luftrenne. Effekten av driftsbetingelsene (fluidisert luftmengde, transportert luftmengde, dyseposisjon ΔZ, og høyden på det fluidiserte badet) på transportkapasitet, partikkelhastighet og trykkfallet i rørledningen, er undersøkt både eksperimentelt og gjennom numeriske simuleringer (f.eks. Computational Fluid Dynamics). Ulike typer materialer kan testes for å beregne effekten av partikkelegenskaper (størrelse, vekt, form) på deres pneumatisk transportegenskaper.

Referanser

1. Mathiesen V, Solberg T. Laser-based flow measurements of dilute vertical pneumatic transport. Chem Eng Commun. 2004;191(3).
2. RELPOWFLO IV. Tromsø, Norway: Telemark Technological Research and Development Centre 2008:569-75.